Etter at jeg forlot akademia har jeg fokusert på å etablere meg som en teknisk ekspert, en problemløser som kan bruke databaser, lav-kode og programmeringsspråk for å løse problemer i ulike forretningsområder. Det har vært en spennende reise, og jeg forblir forelsket i hvor demokratisk informasjonsteknologi er; med min laptop kan jeg benytte meg av teknologi som er verdensledende: et par dollar til OpenAI gir meg tilgang til de nyeste modellene, og med skyen kan prosjekter spinnes opp på minutter uten mer enn et kredittkort.

Men jeg har følt på at jeg har begrenset meg; at min akademiske bakgrunn gir meg et mer holistisk syn på problemløsning, og at jeg har soft-skills som er minst like konkurransedyktige som mine tekniske ferdigheter. Så når jeg nå var mellom oppdrag fikk jeg satt av tid til å se på rammeverk for administrasjon av ledelse på ulike nivå.

De siste ukene har jeg jobbet med The Open Group Architecture Framework (TOGAF) og har sertifisert meg som TOGAF 10 Enterprise Architecture Practitioner. Jeg har også tatt Professional Scrum Master(I) sertifisering , og jobber nå med å sette meg inn i prosjektledelse gjennom PRINCE2 rammeverket.

Når jeg først så TOGAF så må jeg innrømme at det minte om den mest karikerte versjonen av konsulentrollen; svevende ord om strategi, visjoner og prinsipper. Men gjennom å jobbe med rammeverkene har jeg fått satt ord på opplevelser jeg har hatt igjennom karrieren. Opplevelser av at det vi som jobbet i utviklingsavdelingen (eller for den saks skyld på instituttet) ikke ble forstått av ledelsen, og at beslutninger som ledelsen gjorde fremsto å være gjort i et vakuum. Jeg husker mange tanker jeg gjorde meg, realist og reduksjonist som jeg er, om at hvis vi bare implementerte denne endringen, så ville alt åpenbart bli bedre og hvordan kunne ledelsen velge å ikke gjøre noe som objektivt sett ville være en forbedring,

I TOGAF rammeverket kunne jeg kjenne igjen disse observasjonene, og se at det kanskje ikke var jeg som hadde rett (bestandig). At for at endringer skal skje på en god måte som skaper verdi for hele organisasjonen, så må organisasjonen jobbe i samme retning, og da er det av og til nødvendig å vente med endringer som isolert sett virker både nødvendig og gode.

Scrum-sertifiseringen er spennende, siden inntrykket mitt er at de fleste teknologi-bedrifter tenker på seg selv som agile. Likevel virker det som få bedrifter faktisk bruker Scrum slik opphavshaverne har definert, enda Scrum aktivt advarer mot å endre på den nokså minimale kjernen i rammeverket. Og det har jeg også kjent på, vi har kanskje beholdt sermoniene, men ikke klart å eie hva sermoniene var for: transparens for å skape endring.

Nå ser jeg bare frem til å bruke det jeg har lært sammen med andre erfarne medarbeidere for å skape mer verdi for kunder.

togaf-ea-practitioner