I 2024 har jeg fått tid til å lese en del bøker, og det har gitt stor glede. Jeg tenkte ikke å ta dere gjennom alle bøkene jeg har lest, men noen høydepunkter.

Av de virkelige klassikerne var det morsomt å få lest Illiaden i norsk oversettelse av Kjell Arild Pollestad. Beskrivelsen av krigens meningsløshet gjorde meg nesten til pasifist. Jeg leste også Odysseen, men det gjorde ikke like stort inntrykk.

Når vi snakker om filosofisk overbevisning leste jeg “Atlas shrugged” av Ayn Rand og fikk virkelig tent min indre kapitalist. Er du en som skaper, eller en som bryter ned? For å få litt motvekt fikk jeg også lest “The Iron Heel” av Jack London som gav en ganske marxistisk lesing av verdenshistorien med tilhørende dystopisk lesing av hvor kapitalismen er på vei(SMB-segmentet kommer ikke bra ut). Tror det var veldig sunt for meg å lese begge to med lite mellomrom i tid.

Jeg leste masse Science Fiction. Det gleder nerden i meg, men pirrer også de filosofiske tankene. Nightfall av Isaac Asimov var kanskje en av de som gjorde mest inntrykk, men også Snow Crash av Neal Stephenson var et høydepunkt. Forøvrig leste jeg en hel del av Orson Scott Cards serie om Ender. Mange SF bøker har et tungt dystopsisk bakteppe, men “The Martian” av Andy Weir ble en morsom avveksling.

På mer sakprosa-siden leste jeg “Shape up” av Ryan Singer som er en interessant lesing av SCRUM-metodikk der en gjør “veddemål” på hva en får gjort over tidsperioder på 6-8 uker. Fint å få litt større perspektiv enn 2 uker, men vanskelig å tillate seg å la veddemålet feile om en ikke når frem i løpet av perioden. På den litt mer sarkastiske siden var det gøy å lese både “The mythical man-month” og “General systemantics”

Nå blir det spennende med 2025