De som kjenner meg vet at jeg tidvis får litt oppheng i prosjekter. En av vinterens prosjekter har vært barbering. Her kom det sammen med både den konservative og gjerrige delen av meg. Jeg hadde sett meg lei på å kjøpe dyre barberbladkassetter, med 3-5 blader for “the closest shave”.

Appellen var dermed klar for å vende tilbake til røttene (pun intended) med klassike dobbelt-barberblad og en vanlig høvel. Investeringene sto i kø, og enda er det flere på vent, så eventuelle innsparinger vil neppe komme før 2025. Etter å ha kjøpt såpe, blader, høvel, kost og en liten flaske til å ha olivenolje på (pre-shave), så mangler det fortsatt kopp til å blande skum i og holder til høvelen.

En av de mindre investeringene som jeg gjorde var en blodstillerstift. I mangel på god teknikk har det blitt noen mindre kutt med den nye barberhøvelen (det hjelper veldig å barbere seg etter å ha dusjet). Med en blodstillerstift stopper blødningene enda raskere. Og det engasjerer jo kjemikeren i meg. Blodstillerstifter inneholder kaliumalum, eller kaliumaluminiumsulfat. Dette saltet fungerer som en et styptikum. Det får blodårene til å trekke seg sammen, og blodet klumper seg enda lettere gjennom flokulering.

Proteinene i blodet vårt har nemlig ladninger (som magneter) på overflaten. Ladningene er viktige for å få en balanse mellom tiltrekning og frastøtning mellom plasma-proteinene. Når kaliumaluminiumsulfat saltet løses opp i kontakt med blodet frigjøres ioner fra krystallene, og ladningene i ionene maskerer ladningene på overflaten av plasma-proteinene. Det fører til at plasmaproteinene klumper seg sammen, og det gjør at blodet begynner å størkne. Saltet får også blodårene til å trekke seg sammen, som begrenser tilførselen av nytt blod som stopper blødningen.

Av samme grunn brukes kaliumaluminiumsulfat til å behandle blødninger etter klipping av klør på kjæledyr.