I sommer leste jeg Sapiens av Yuval Noah Harari. Boka vil gi en kort historie over menneskeheten, fra ape til cyborg. Spennende bok å følge over 19 kapitler.

Personlig syns jeg forfatterens egne preferanser som veganer og buddhist ble i overkant åpenbare gjennom teksten, men det er vel forfatterens privilegium å sette sine egne preferanser først. En annen ting jeg reagerer på er angrepet på jordbruksrevolusjonen. Argumentasjonen for at mennesket hadde det bedre som jeger/samler syns for meg å være tynn, visst kan du leve ganske godt i noen dager på en mammut du har klart å drepe, men jordbruk metter langt flere og gjør det mulig å spesialisere seg til andre oppgaver enn bare matsanking..

Det sterkeste jeg sitter igjen med, som en realist, er det som forfatteren beskriver som “imaginær orden” og hvordan det har gitt oss som art et unikt forsprang. Vi kan forholde oss til abstrakte konsepter som nasjonalstater, privat eiendom og religioner og gi de mening, nok mening til å dø for. Det gjør oss i stand til å operere i samfunn langt større enn sjimpanser.