Arsen tilhører samme gruppe som nitrogen og fosfor, men mens nitrogen og fosfor er essensiellt for alt liv er arsen en potent gift brukt både giftmordere både i litteratur (Agatha Christie blant andre) og virkelighet.

Noe av grunnen til arsens giftighet er nettopp likheten til fosfor, som gjør at arsen kan binde til ulike enzymer i kroppen og hindre deres funksjon.

Arsen hadde nylig en periode i rampelyset da en gruppe forskere mente å ha funnet en art bakterie som kunne bruke arsen istedet for fosfor i arvestoffet sitt, men kritisk gjennomgang av deres resultater antyder at alt de hadde funnet var en organisme som tålte høyere nivåer av arsen.

Arsen har vært kjent siden antikken, og i bronsealderen ble arsenikk tilsatt til kobber for å lage en sterkere legering. Ötzi, den 5000 år gamle mumien fra alpene hadde høye nivåer av arsen, noe som forskere har tolket til at han jobbet med tilvirkning av kobber.

Over 50% av verdens befolkning har ris som sin primære næringskilde, og ris samler opp mye arsen siden planten forbruker så mye vann. Kanskje særlig problematisk er den store bruken av ris i barnemat. Men det er fortsatt uklart hvor mye dette har å si for folkehelsen.

På svensk kalles arsen for arsenik(på engelsk Arsenic), men på norsk brukes ordet arsenikk om arsentrioksid, et uorganisk salt av arsen, som er svært giftig. Ett eneste gram er nok til å drepe fem personer, og den søte og metalliske smaken har gjort det enkelt for giftmordere å blande stoffet i maten til sine ofre.

Men arsen er ikke bare forferdelig. Arsen brukes i kreftbehandling, både for å behandle og diagnostisere. Arsenforbindelser har blitt brukt for å få kyllinger og svin til å vokse fortere (Roxarsone), og som et konserveringsmiddel for treprodukter.