Strontium

Strontium er et jordalkaliemetall, i utgangspunktet sølv-hvitt, men reagerer med oksygenet i atmosfæren og blir fort gulaktig. Grunnstoffet er så reaktivt at man ikke finner rent strontium i naturen, alt har reagert og dannet forbindelser.

Hvis du deler strontium opp i små partikler vil det selvantenne i luft, og brenne med en rød flamme.

Siden strontium er et jordalkaliemetall kan det ta plassen til kalsium i mange biologiske systemer, spesielt i skjelettet. Alikevel er ikke strontium særlig giftig, med mindre det har vært en kjernefysisk eksplosjon.

Det finnes nemlig en radioaktiv isotop av strontium som det produseres relativt mye av under fisjons-reaksjoner. 90Sr sender ut beta-stråling som har høy energi (stort potensiale for skade), men kort rekkevidde. Man trenger ikke mye fantasti for å se at det ville være uheldig å ha beta-stråle-produserende materiale absorbert i skjelettet. I skjelettet produseres våre røde blodlegemer, og den produksjonen kan hindres av radioaktivt strontium. Barn er særlig utsatt siden de drikker mye melk, siden melk i utgangspunktet er en god kalsium-kilde (bortsett fra når kalsium blir byttet ut med strontium).

Men faktisk kan radioaktivt strontium gjøre nytte for oss mennesker. I behandlingen av beinkreft gis pasientene radioaktiv strontium, som vil drepe kreftcellene med stråling. Behandlingen er visstnok ganske trygg, men pasientene anbefales om å tisse sittende (slik at blæren tømmes bedre) og skylle ned to ganger. Pasientene bør heller ikke ha små barn på fanget under behandlingen.

Våre venner i øst, hadde i mange år fyrlykter delvis drevet av varmeproduksjonen fra radioaktive strontium-kilder. I 2013 ble det klart at russerne hadde mistet (minst) to av disse strontium-kildene, med til sammen en promille av radioaktivteten fra Tsjernobyl.