Rubidium er et alkalie-metall, samme gruppe som natrium og kalium. De fleste har fått med seg hvordan natrium freser avgårde hvis du kaster en bit natrium i vannet, det samme skjer med rubidium. Selv fuktighet i lufta kan være nok til å antenne rubidium.

I naturen opptrer derfor rubidium ikke som rent metall, men som en komponent i forskjellige mineraler.

Rubidium fikk sitt navn på grunn av det røde lyset som blir sendt ut når mineraler som inneholder rubidium blir tilført mye energi, for eksempel i en flamme. Navnet kommer fra latin, rubidus, som betyr mørkerød. Det er verdt å merke seg at rubiner har navn av samme rot, men ikke inneholder rubidium (fargen til rubiner kommer fra krom-ioner). Fyrverkeri inneholder av og til rubidium for å gi farge.

Rubidium ngen kjent biologisk rolle og i hele menneskekroppen er det under 1 gram av rubidium, men siden rubidium er i samme gruppe som kalium kan rubidium i mange av kroppens enzymer ta kaliums plass. Dialyse-pasienter med depresjon har fått påvisst rubidium-mangel og blitt behandlet med rubidium-tilskudd.

Rubidium har to isotoper: rubidium-85 og rubidium-87. Rubidium-85 er stabil og utgjør mesteparten, mens rubidium-87 er radioaktiv med en halveringstid på nærmere 50 milliarder år (personlig syns jeg det er ganske så stabilt). Når rubidium-87 desintegrerer dannes det strontium-87, og med å måle forholdet mellom rubidium-87 og strontium-87 kan man anslå alderen til en bergart.