Helium

Helium, som fyller barnas ballonger på 17. mai, er grunnstoff nummer to. I vårt daglige liv fyller den også viktigere roller, slik som å drive MRI-maskiner.

Som nummer to har helium to protoner(slik virker periodesystemet), og i motsetning til hydrogen har den en til elementærpartikkelen, nemlig nøytronet. Nøytronet er en nøytral partikkel, mens protonet er positivt og elektronet er negativt. Helium har faktisk to nøytroner, og to elektroner.

At den har to elektroner er faktisk ganske viktig, å ha to elektroner er nemlig nok til å fylle opp et “elektronskall” som mer nøyaktig beskrives som en s-orbital. Og når skallet er fylt opp, så trenger ikke helium flere elektroner(og det vil heller ikke gi fra seg noen), og av den grunnen så kaller vi helium en edelgass. Edelgassen helium reagerer faktisk ikke med noen andre stoffer, ikke en gang andre helium-atomer.

Fordi helium ikke reagerer med noe annet tok det lang tid før man oppdaget helium, dessuten er det ikke så lett å finne på jorden, helium ble derfor først beskrevet ut i fra spekteret til sola(der fusjon av hydrogenatomer skaper helium).

Helium dannes på jorden av at radioaktive bergarter sender ut alfa-stråling(som tilfeldigvis er 2 protoner og 2 nøytroner) som kan ta til seg elektroner fra berget rundt seg og danne helium-lommer i fjellet. Under oljeboring kan slike lommer tømmes.

Faktisk er det ganske vanskelig å utvinne helium, og vi står i fare for å gå “tom” fordi amerikanerene selger unna sine reserver i stort tempo(planlegger å ha alt solgt innen 2015). Dette kan bli problematisk siden helium brukes for å kjøle ned magnetene i MRI-maskiner, holde luftskip(og 17.mai ballonger) oppblåste og ikke minst fremkalle mikke-mus-stemme hos enhver.

Grunnen til at vi får Mikke Mus stemme er at siden helium er lettere enn nitrogen/oksygen-blandingen vi kaller luft, vibrerer stemmebåndene våre raskere i helium enn i luft, og det gir da en mer pipende stemme.