Krypton

Grunnstoffet som mange tror tvinger Supermann i kne, har det noen nytte i den virkelige verden?

Krypton er et ordentlig grunnstoff, men det ikke har noen forbindelse til kryptonitt som blir omtalt i tegneseriene. Krypton er en edelgass, slik som helium, neon og argon, det betyr at

det under vanlige betingelser vil det ikke lage noen forbindelser siden grunnstoffet i sin naturlige tilstand har balanse mellom antallet protoner og elektroner.

Men under spesielle betingelser og med veldig reaktive stoffer kan også krypton danne forbindelser, blant annet KrF2 som er så reaktivt at det kan oksidere gull.

Krypton er en del av atmosfæren vår, konsentrasjonen er på omtrent 1 ppm (en del per million), og på samme måte som man kan destillere sprit for å få den mer konsentrert kan man destillere luft (hvis man senker temperaturen nok til at lufta blir flytende) for å konsentrere opp krypton.

Det var slik britene Sir William Ramsay og Morris Travers identifiserte krypton, etter å ha destillert bort nesten alle komponentene i luften var det noe igjen i bunnen av glasset, og krypton fikk sitt navn fordi det var skjult blant alle de andre komponentene for det greske ordet kryptos betyr “den skjulte” .

Krypton-lasere har vist seg å være svært nyttige. En blanding av krypton og fluor-gass i en beholder utsettes for høyt trykk og elektriske impulser, som resulterer i en laser-stråle. Krypton-fluorid lasere gir høy effekt ved 245nm, i det ultraviolette-området. Denne teknologien kan brukes for å skjære i kretskort og elektroniske komponenter, og var essensielt for at transistorer (som i prosessorer) skulle kunne produseres i størrelser under 45nm.

Men krypton trenger ikke blandes med fluor for å gi lys, bare å sette strøm over gassen gir en rekke farger. Dette er mye brukt i kamera-blitzer, i “neon”-lamper (som da egentliger krypton-lamper) og i sparepærer av den dyrere sorten, krypton er mye dyrere enn argon, men gir et hvitere lys.