Flammer

Mennesker har alltid hatt en fascinasjon for flammer. I bålets flammer er det et livlig fargespill; rødt, gult og blått.

Når organisk(karbon og hydrogen) stoff brenner er det store karbon-baserte molekyler som brytes ned til vann-molekyler og karbondioksid.

En gnist eller flammen fra en fyrstikk tilfører varmen som skal til for at bindingen mellom karbon og hydrogen brytes. Samtidig som flere og flere hydrogener blir frigjort fra karbon, kommer oksygenet inn(flammen må ha luft) og plukker opp hydrogenene slik at vann dannes. Andre oksygen-atomer kommer inn og binder seg til karbonet slik at karbondioksid dannes.

Alle disse reaksjonene skaper en ubalanse i molekylene, og molekylene avgir lys for å få orden tilbake. Med rikelig av oksygen forbrennes alt det organiske stoffet fullstendig, og mye energi frigjøres, i form av blått lys.

Hvis det ikke er nok oksygen får karbonatomene mulighet til å klumpe seg sammen, det dannes sot, og flammen blir først rød, så gul.

Det ikke alle vet er at flammer også kan ha helt andre farger.

Om det er mye natrium tilstede blir flammen gul. Kalium, rubidium og cesium gir en fiolett farge, kalsium gir en gulrød farge, mens litium og strontium gir en rødfarge. Barium gir en gulgrønn farge, mens kobber og thallium gir en grønnfarge. Dette kan man bruke hvis man vil identifisere et salt eller mineral, men det finnes mer nøyaktige metoder.