I slaget om Thermopylene kjempet 7000 grekere mot over 70 000 persere, og selv om grekerne til sist måtte gi tapt hadde de påført perserne et tap på rundt 20000 soldater. Terreng, motivasjon og taktikk hjalp nok godt, men en del av grekernes hemlighet var mangan.

Mangan, er nok et transisjonsmetall, men det har en spesiell egenskap. Mangan gjør nemlig jern mye sterkere, uten at det blir sprøtt. I flere av jern-forekomstene i Hellas er det nemlig mye mangan, kanskje var det den gunstige kjemiske sammensetningen som gjorde våpnene til Spartanerne så gode i krig?

Det er funnet mange bruksområder for mangan-stål, alt fra fengselsgitter til jernbaneskinner.

Men lenge var mangan mest kjent for sitt bruk i glass-produksjon, mangan kan nemlig brukes både til å fjerne farge og legge farge til glass. Edelsteinen ametyst har sin fiolette farge av små-mengder mangan, og glass kan få ametyst-farge ved at man blander inn mangan i det smeltede glasset. Egypterne kjente til dette for over 3000 år siden, og brukte det til å farge glass, egypterne mente at fargen beskyttet mot beruselse. Mangan hindrer deg neppe i fra å bli full, men mangan er en kofaktor i flere av de enzymene kroppen vår bruker, deriblant superoksid dismutase som blant annet hjelper cellene våre med å beskytte seg mot alkohol. Egypterne visste nok heller ikke det, men det var jo et morsomt sammentreff.

Mangan har altså en viktig rolle også i kroppen vår (ikke bare i håndtering av alkohol), men det trengs ikke særlig mye. 12mg er den gjennomsnittelige mengden hver av oss har i oss til en hver tid, og mye er lagret i bena.

Permanganat, MnO4^-^, er et svært oksiderende stoff. Det har blitt brukt mye for desinfeksjon, både i flytende og fast form. Helt optimalt er det ikke, da permanganat gir alt det kommer i kontakt med en intens lilla farge, og stoffet tar fyr hvis det blandes med alkoholer som glyserol.