Mendelejev la i 1869 frem sitt periodiske system basert på atomvekt, der han viste at det var trender som gjentok seg periodisk i tabellen. Flere hadde gjort dette tidligere, men Mendelejev tok det hele ett steg videre og brukte disse trendene til å “forutsi” egenskapene til grunnstoffer som enda ikke var oppdaget på det tidspunktet.

I 1871 presenterte Mendelejev grunnstoffet “eka-aluminium”, et stoff som skulle ligne Aluminium, men ha noe ulike egenskaper. Mendelejev brukte trendene i det periodiske systemet sitt til å forutsi at det nye stoffet ville ha en atomvekt på 68u, ha en tetthet på 6 g/cm³, ha lavt smeltepunkt og i tillegg hvilket oksid og klorid stoffet ville danne.

I 1875 klarte Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran å isolere gallium, og etterhvert kunne man vise at atomvekten var 69,723u, tettheten var 5.904 g/cm³, smeltepunktet var 29,78°C og både oksidet og kloridet stemte med Mendelejevs predikasjoner.

Rent gallium finnes ikke i naturen, og der det produseres i dag er det primært som et biprodukt av aluminiumsproduksjon.

Gallium er blitt tatt mer i bruk i de senere år i LED-lamper og i fotoceller. Gallium-nitrid danner en halvleder som brukes i laserne som er i Blu-ray spillere siden bølgelengden på 405nm (på kanten til ultraviolett) gir mye bedre lagringskapasitet enn på DVD-er der det brukes en laser med lengre bølgelengde (650nm, rød).

Gallium er ikke regnet som giftig, og har ikke kjente biologiske funksjoner hos mennesker. Men gallium kan for kroppen opptre mye som jern, og radioaktivt gallium har derfor vært mye brukt for å undersøke steder i kroppen der det brukes mye jern, slik som i betennelser og områder med mye cellevekst (ofte kreft).