Jern er et av de grunnstoffene folk faktisk har hørt om, med god grunn; jern er nemlig det vanligste (målt i masse) grunnstoffet på jorda. Jern skapes i stjernene, og er det største stabile grunnstoffet som dannes uten å forbruke energi. Jern danner sentrum av kloden vår, en stor fast kule med et trykk rundt seg som er fem millioner ganger høyere enn vårt vanlige lufttrykk. Også på Merkur og Mars er kjernen av jern.

Kobber, som har lavere smeltepunkt, ble tatt i bruk tidligere, men jern er grunnstoffet som har fått en tidsalder kalt opp etter seg. Det finnes indikasjoner på at man allerede i 3000 f.kr. prosesserte jern, men her i Norge ble det nok ikke gjort noe arbeid før 500 f.kr.

Men selv om jern er svært vanlig, er rent jern utrolig sjeldent, og 99,9999% rent jern er dyrere enn like rent gull og sølv. Jern danner nemlig lett legeringer med andre stoffer. Vi kjenner jo alle til reaksjonen jern har med oksygen, det ruster og danner jernoksid. Sammen med karbon danner jern stål. Med andre transisjonsmetaller dannes det en rekke legeringer med ulike egenskaper, fra ekstrem hardhet til varmebestandighet.

Jern har flere viktige roller i kroppen vår. Mest kjent er nok rollen i proteinet hemoglobin, der jern-ioner bidrar til å ta opp oksygen-molekyler i blodet vårt. Mangel på jern reduserer mengden hemoglobin, og blodmangel (anemi) blir resultatet. Jernmangel er den vanligste mangelstilstanden etter proteinmangel.

Jern inngår også i en rekke andre enzymer, deriblant i cytochromene som inngår i cellenes energi-produksjon. Vitamin C bidrar til opptak av jern, opptaket av jern foregår primært i tolvfingertarmen.

Samtidig som jern inngår i enzymet katalase som beskytter cellene mot frie radikaler, vil for mye jern være giftig fordi det dannes frie radikaler.