Laktose er lite og søtt, men kan tvinge en mann i kne.

Laktose er et disakkarid, to sukkerenheter glukose (druesukker) og galaktose (hjernesukker) koblet sammen. Navnet laktose kommer fra latin, lactis betyr melk og ose-endelsen brukes for karbohydrater, det er altså et karbohydrat vi finner mye av i melk.

I vekt utgjør laktose 2-8% av melk, og laktose isoleres vanligvis fra myse (sprit får laktosen til å felle ut).

Det smaker ikke så søtt som andre sukker, men kan sette søtsmak på for eksempel øl siden gjærsoppen ikke vil fermentere laktose. Derimot vil melkesyrebakterier kunne bryte ned laktose, og det er derfor melk blir sur hvis den står.

Men ordet laktose vil fylle en del mennesker med svært ubehagelige minner om diare, flatulens (fjerting på fint språk) og oppblåsthet. Det er nemlig slik at en hel rekke mennesker ikke er i stand til å bryte ned laktose (laktose-intoleranse) fordi laktamase-enzymet som skal bryte ned laktose ikke lengre produseres, og for de vil laktosen gå forbi magesekken og rett til tarmen, der gass-produserende bakterier vil fråtse i seg sukker, mens kroppen vil fylle tarmen med væske for å utligne det osmotiske trykket og på den måten gi en kraftig diare.

Faktisk er det mye som tyder på at mennesker i utgangspunktet skulle være laktose-intolerante etter at amme-perioden var forbi, fordi det er de laktose-tolerante som innehar ulike mutasjoner. Det er primært i afrikanske og asiatiske land laktose-intoleranse er utbredt: der mer enn 90% er laktose-intolerante, mens her i vesten er det nærmere 5%.

I Finland finner vi en uheldig variasjon der barn blir født uten fungerende laktamase, slik at de ikke kan nyttiggjøre seg av morsmelk, tidligere var dette en dødsdom, men i dag trenger det ikke være et stort problem.

Det skal også nevnes at enkelte tåler laktose, men fortsatt er allergisk mot melk, da er det immunforsvaret som reagerer på melkeproteinene, og det er en annen sak.