Som grunnstoff nummer fire er ikke beryllium like kjent som sine forgjengere, men lager pene mineraler og svært dyre sykkelrammer

Beryllium er kanskje mest kjent som bestanddel i de pene mineralene beryll(som grunnstoffet får navnet sitt fra) og smaragd. Beryllium inngår også i en rekke andre mineraler.

Tidligere vitenskapsmenn hadde større mot en dagens vitenskapsmenn, og insisterte på å smake på alt de kom over. De kunne konkludere med at beryllium sine salter smaker søtt, og beryllium hadde i lang tid navnet glucinum(som i glukose, druesukker) på grunn av smaken.

I motsetning til litium, er beryllium som metall hardt og ganske varmebestandig, samtidig som beryllium har lav tetthet.

Diss egenskapene gjør at beryllium i dag brukes til mange ulike oppgaver, deriblant dyser på rakettmotorer og svært dyre sykkelrammer, golfkøller og høytalerkomponenter.

Siden beryllium ikke er magnetisk kan man bruke verktøy av beryllium til å jobbe med kraftige magneter(slik som en MRI-maskin) eller med sjøminer(som utløses av magnetiske skip).

Selv om beryllium åpenbart har mange nyttige bruksområder, er det nok ikke et grunnstoff du hører mye om til vanlig. En av grunnene til det kan være at vi ikke har så veldig mye av det, faktsk så er det bare 0,00028 % beryllium i jordskorpen, og enda mindre i havet(og enda mindre i resten av universet). Dessuten kan beryllium, som et medlem av jordalkali-metallene, ta magnesium sitt plass i kroppens enzymer, og forårsake sykdom(og død).