Hydrogen

Aller først i periodesystemet finner vi hydrogen. Hvorfor først? Ikke fordi det er det grunnstoffet det er aller mest av i hele det kjente universet(omtrent 75% av all materie), men fordi den vanligste formen har ett proton(og ett elektron, men ingen nøytroner), slik er jo periodesystemet bygd opp.

Hydrogen er altså det mest elementære(pun intended) grunnstoffet av alle, enklere blir det ikke. Teoretiske kjemikere er derfor veldig glad i hydrogen, alt som er verdt å vite om hydrogen kan man nemlig regne ut med matematiske modeller. For alle andre grunnstoffer må man gjøre forenklinger.

Det er fusjon av hydrogen-kjerner som får vår kjære Sol til å brenne så fint, og hydrogen inngår i alt levende på jorda og i ganske mye annet. Når hydrogengass brenner dannes det vann, og det var slik hydrogen fikk sitt navn, hydrogen betyr nemlig vann-danner.

Siden hydrogengass danner vann når det brenner virker det jo som en ideell energikilde, desverre er det ikke så mye hydrogengass på jorden, og det er svært energikrevende å spalte vann for å danne ny hydrogengass. Alikevel er dette en teknologi som det jobbes mye med, og vi leser stadig om hydrogenbiler i avisa.

Hydrogen finnes også i andre former(isotoper), deuterium og tritium er de to andre isotopene som har en viss utbredelse. Deuterium er mest kjent for dens evne til å ta opp nøytroner, og brukes mest som tungtvann(vann med deuterium istedet for vanlig hydrogen). Tritium brukes mest til å lage selvlysende klokkevisere og nøkkelringer.