Oppkalt etter greske gudefigurer, er Titan grunnstoff nummer 22.

Titan er kjent for sin styrke, dobbelt så sterkt som aluminium, men bare 60% tyngre.

Titan brukes derfor ofte til formål det er behov for høy styrke og lav vekt i legeringer med andre metaller. Nyttige applikasjoner inkluderer fly-deler og Sovjeterne hadde ubåter lagd nesten fullstendig av Titan. Men selvsagt får man også kjøpt golfkøller, tennis-racketer og sykkel-rammer i titan for en god slump penger.

Den britiske pastoren William Gregor oppdaget grunnstoffet i 1791, da han studerte en type sand som var svart og magnetisk. Fire år senere ble det gjenoppdaget av tyske Klaproth som gav grunnstoffet navnet Titan.

Det rene metallet finnes ikke i naturen, kun i form av ulike mineraler og forbindelser. Men metallet er sølv-farget og ikke veldig reaktivt under normale betingelser.

Titandioksid er den forbindelsen som er mest vanlig i bruk i dag. Titandioksid er “perfekt hvitt” siden det reflekterer lys svært godt. Derfor tilsettes det i alt fra maling til mat(E 171).

Solkrem inneholder også titandioksid fordi forbindelsen ikke bare reflekterer synlig lys, men også UV-lys.

Titan er ikke giftig for mennesker og immunforsvaret reagerer heller ikke på grunnstoffet. Derfor brukes titan til å lage implanter for hofte og knær. Tannimplanter kan også skrus på plass med titan-skruer.

Tromsø bibliotek har et tak dekket av blant annet titan, det plasserer biblioteket i eksklusivt selskap med blant annet Guggenheim Museum i Bilbao, Spania .

En fascinerende egenskap for enkelte titan-legeringer med nikkel er at de har “hukommelse” og kan finne tilbake til sin gamle form hvis de blir bøyd og deformert bare ved å bli varmet opp til en gitt temperatur.