I gjennom ungdomsskolen og videregående skole har de fleste vært innom de første tyve grunnstoffene, og de har jo også blitt nevnt igjennom artikkelserien fram til nå. Men når vi passerer grunnstoff nummer 20, og kommer til nummer 21 kommer vi inn i nytt territorium.

Vi er kommet til transisjonsmetallene, og Scandium er det første transisjonsmetallet.

Scandium er et transisjonsmetall fordi det har et d-orbital, mens grunnstoffene før Scandium i periodesystemet bare bruker s- og p-orbitaler.

Transisjonsmetallene deler mange egenskaper på tvers av grupper og perioder, de er ofte harde og har høyt smeltepunkt(med noen unntak). Mange har kraftige farger, danner komplekser med andre stoffer og tiltrekkes av magnetfelt.

Scandium har navnet sitt fra Skandinavia, for det var i Sverige det først ble beskrevet som et eget grunnstoff. Enkelte mineraler av Scandium finner man hovedsakelig i Norge.

Men det har ikke gjort Norge særlig rikt, det utvinnes nemlig bare rundt 50kg hvert år av Scandium, primært som et biprodukt av annen utvinning.

Fortynnende løsninger av scandium kan brukes for å få frø til å spire lettere, og legeringer med scandium kan gi sterkere aluminium som egner seg bedre for sveising. Flere modeller av russiske jagerflyene MiG og noe overpriset sportsutstyr bruker en slik legering, men det er for dyrt til mer utstrakt bruk.

Scandium brukes også i enkelte lyskaster-pærer for å få mer dagslys-lignende lys.

Det er enda ikke blitt påvist noen biologisk rolle for scandium, men scandium kan ta plassen til enkelte andre metaller slik som aluminium i blant annet teplanter.