Covid-19 gjør mange ting spesielt. For å få best mulige data for bestemmelse av strukturen til de proteinene vi jobber med bruker vi synkrotronstråling når vi kan siden den er mer fokusert og kraftigere. Denne helga var vi så heldige at vi hadde stråletid ved
European Synchrotron Radiation Facility ( ESRF ) i Grenoble, Frankrike.

Ved strålelinjen med det klingende navnet ID23-2 fikk vi bruke en stråle med diameter på omtrent 5 µm. Hvert sekund passerte i snitt 700 000 000 fotoner igjennom prøvene våre.

Kjekt å kunne samle data over internett

Nå er Grenoble en flott by, så det hadde vært veldig trivelig å besøke den igjen. Men det er jo vanskelig for tiden, og vi fjernstyrte derfor forsøkene fra kontoret her i Uppsala. Rent praktisk er man tildelt et eller flere skift på 8 timer, og får da fri bruk av den aktuelle strålelinjen (en synkrotron har vanligvis mange strålelinjer, hver med noe ulik bruk). I går var det altså vår tur, og vi fikk brukt et par timer på å samle data på krystaller av SMYD3 som jeg introduserte i en tidligere post. I dag prosesserer jeg dataene ved den nogenlunde kraftige arbeidsstasjonen vi har stående tilbake i Tromsø siden jeg har all programvaren jeg trenger der. I morgen skal jeg sitte på kontoret og se på elektrontetthetskartene og vurdere om noe spennende har bundet til SMYD3 i forsøkene våre.