Professor (nå emeritus) Lars Kristian Hansen hadde en laboratorieøvelse som inngikk i et kurs jeg tok i løpet av bachelorgraden min. Vi skulle løse krystallstrukturen av et lite organisk molekyl. Da hadde jeg allerede noen års erfaring med krystallstrukturer av enzymer, så jeg forventet lite utfordring.

Skepsisen var derfor stor da Prof. Hansen ba meg gni monteringsverktøyet mot nesen min. Jeg ville ikke la meg pille på nesen (hah!), men Prof. Hansen insisterte og forklarte til sist grunnen.

Huden vår har mange talgkjertler som produserer talg, eller sebum. Talg er en blanding av triglyserider (fett), kolesterol, voksestere og squalene (en hydrokarbon-kjede med 30 karboner).[1]  Formålet til talgen er å smøre huden og beskytte mot UV-stråling og hindre infeksjoner.

Den kjemiske sammensetningen av talgen endrer seg med årene,[2] og ser ut til å være styrt av hormoner.[3] Personer med overproduksjon av talg ser ut til å være mer utsatt for kviser.[3]

Talgkjertler er spredt over hele kroppen, men nesens geometri gjør at det er lettere å samle opp talg der. Talgen har også flere bruksområder. I tillegg til at dens hydrofobe egenskaper gjør at krystaller fester seg lettere, så kan talgen glatte over mindre skraper på film/glass og fungere som et glidemiddel. [4] Øl har gjerne skum, som stabiliseres av karbohydratene i ølen, men litt fett vil få skummet til å kollapse, så en fingertupp over nesen vil lett få skummet til å kollapse (men kanskje ikke så appetittelig).[5]

 

[1] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2835893/

[2] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/4206501

[3] http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022202X15442319

[4] http://photonotes.org/cgi-bin/entry.pl?id=Nosegrease

[5] https://www.chowhound.com/food-news/54430/why-does-nose-grease-tame-beer-foam/